«It’s difficult to say goodbye, but easy to say welcome!»

Vel hjemme i Norge!

Nest siste dag i Addis

I dag har vi besøkt Win souls for God and hope for children, en organisasjon som tar hånd om gatebarn og barn fra de fattigste strøkene i Addis Abeba. Vi fikk omvisning på noen av de forskjellige stedene: barnehjem, hjem for prostituerte og en skole. Deretter gikk ferden til Kaldis (alla Starbucks), der vi tok en kaffesup. Etter noen timer med avslapping på huset, dro vi til en kinaresturant og spiste middag. En ganske vemodig kveld med tanke på hjemreise i morgen.

XOXO

Britta & Sunniva

Fortsatt i farta!!

Hallo!

Vi storkoser oss fortsatt her i Addis. Mange fine, morsomme og sterke inntrykk har vi fått oppleve.

I dag startet vi dagen tidlig, nemlig kl 07.00. Vi spiste froskost, og så dro vi til Hamlin Fistula hospital. Der fikk vi høre om historien bak sykehuset, og hvordan det blir drevet idag.

Deretter gikk turen videre til My Sisters, det var nok en fin dag med de søte barna. Barna til lærerne våre har laget mange armbånd, som vi var så heldig at vi fikk dele ut på MySisters. Dette var stor stas for både oss og barna på MySisters. Vi har også lakket neglene deres, hoppet hoppetau og lekt med ballonger.

Stolte barn som viser fram armbåndene sine!

Nå sitter vi og spiller kort  her hjemme på Casa Inshes, og lader opp til en ny og spennende dag i morgen.

-Kari og Ingrid

Video fra helga – Langano

Dag 6!

HEI!

I dag har vi hatt en innholdsrik dag. Den startet på My Sistens, hvor vi lekte og koste oss med barna. Da vi kom «hjem» hadde vi noen timer hvor vi bare tok det med ro her på tomten.

Ute på ettermiddagen ble vi tatt med til et sykehus hvor det er en avdeling for brannskadde, der den norske kirurgen Einar Eriksen jobber. Her fikk vi vite litt om pasientene før og etter operasjonene og dette gjorde virkelig inntrykk.

Etter besøket hos de brannskadde, var det klart for middag. Vi dro på en tradisjonell Etiopisk aften, der det var underholdning med Etiopisk sang og dans. Mot slutten ble vi også utfordret til å danse selv. Noen tok det på strak arm, mens de andre var litt mer flau og sjenert…

I morgen drar vi till Langano, så etter middag dro vi hjem for å pakke. Vi har hatt en spennende dag med mange nye inntrykk og vi ser frem til en koselig helg sammen på Langano.

Hilsen Ingrid og Ellen

Dag 5 – videoblogg fra lærerne!

Dag 4: My Sisters og Entoto fjellet.

God dag alle kjære lesere!

Denne dagen har vært en veldig innholdsrik og spennende dag. «Hanen» hylte klokken 8, og samtlige møtte til frokost med tause munner. Turen gikk så til My Sisters hvor vi fikk litt informasjon om hvordan denne organisasjonen startet og er idag. Derretter fikk vi en omvisning på de tre avdelingene som er drevet av My sistens. Der fikk vi møte en gjeng med hjerteknusere som var mer enn glade for at en bunch med hvite snømenn fra Norge ville komme på besøk.

Det er ikke noen tvil at selv det kaldeste hjerte smeltes av disse unge sjarmtrollene.

Etter besøket på My Sisters gikk turen videre til Entoto hvor vi måtte pusse støvet av mekanikken i kroppen, for det skulle vise seg at selv de yngste måtte i bakken for å hive etter pusten. En tilleggsopplysning er at barn går opp og ned denne bakken for å komme seg til skolen, mens eldre opp til 80år(!!!) frakter Eucalyptus på ryggen for å selge de i byen. Det mest oppsiktsvekkende er at hver last kan veie opp til 70kg!

Nå avsluttes dagen med kortspill(nok en gang) og Brownies(Elis Spesial), før det blir tannpuss og natta.

Kyss og Klem fra Olsen

Videoblogg dag 3

Dag 2

Heisann!

Vi startet dagen med tur til International Evangelical church. Gudstjenesten besto av mye sang, glede og samhold. Noen syntes preken var litt i overkant lang, mens andre ble helt oppslukt i den (Sara). Alt i alt en veldig annerledes og spennende gudstjeneste enn det vi er vant med fra Norge. 

Vi er veldig glade for at vi har med oss mamma Anne Marit som passer på at alle spiser, drikker og smører seg med solkrem.

Videre gikk ferden til dyrereservatet Born Free. På veien dit så vi mye forskjellig, alt fra dyre bygninger til store slumområder. Vi har i løpet av disse dagene lagt godt merke til stilasene her i Addis, det merkes at det ikke satses så mye på HMS.

Vi avsluttet turen med nydelig pizza, dessert og kaffe. Nå skal vi bruke resten av kvelden på å spille kort. Vi satser på en like fin dag i morgen.

Hilsen Sara, Anne og Kari.

Første dag i Addis Abeba!!

Hei folkens!

Da er vi endelig på plass her i Etiopia. Turen i går gikk fint, selv om den var ganske lang. Vi startet på Værnes deretter til Oslo, Istanbul og til slutt Addis Abeba! På flyplassen i Addis møtte vi vår sjåfør Selam som kjørte oss til Casa Inches, hvor vi bor. 

I dag har vi opplevd mye. Dagen startet med en sen felles frokost og etterpå gikk vi ut i byen for å se oss litt rundt. Vi gikk blant annet inn på et fint hotell og tok ut penger. Ute i byen var det mye å se, vi fikk oppleve hvordan kulturen her nede egentlig er. Vi fikk oppleve både rikt og fattig på samme sted, noe vi syntes var forvirrende, men som satte stort inntrykk.

Utsikten fra Hotel InterContinental

Ute og gjør oss kjent i byen

Ut på dagen kom Kjell Magne Kiplesund og Dag Ottar Kiplesund og hentes oss for en omvisning på det nye sykehuset de holder på å bygge. Vi fikk høre mye spennende og se et fantastisk arbeid og engasjement. Senere på kvelden var det tid for mat. Injerra Wat, nasjonalretten, sto på menyen og det var spredte meninger om smaken. Kaffeseremoni hadde de også for oss!

Gjengen ser på sykehuset

Dette er Injerra Wat. Vi må spise med høyre hånden…

Nå sitter vi og koser oss med kortspill! 🙂

– Ingrid og Ellen

Vel fremme 01:45 norsk tid☺

Fire fine frøkner…

Den store reisen har startet! !!

Nå reiser vi igjen!! Februar 2015!

Med 8 flotte elever reiser vi igjen til Etiopia.  Denne gangen kan vi også glede oss over å ha med  Eli Kiplesund og Hege Fremo. Vi skal møtes på Værnes 07.30 i morgen. Litt spent når flytrafikken  ikke er oppe å går for fullt pga kraftige vindkast. Håper dere vil huske på oss og følge oss på bloggen!
Arnhild,  Eli og Anne Marit

Hjem kjære hjem

Da har vi alle fått trukket inn frisk norsk luft, kjørt i normal trafikk, gått på et renslig og pen toalett, spist norsk god mat og fått sovet i egen seng. Deiligere kan man ikke få det etter noe helt annet på den andre siden av jorden…

Selam kom å hentet oss klokken 2200 (etiopisk tid) og pakket igjen koffertene våre på taket av bilen. For noen av oss kom denne turen til å by på både oppkast og diare, heldigvis for resten kunne de hoppe fint over dette. Etter vår siste kjøre tur for denne gangen i Etiopia kunne vi trist si farvel til vår kjære og trofaste sjåfør, Selam. Noen tårer og ekstra klemmer måtte til, før vi satte kursen inn til flyplassen. Etter innskjekken måtte Arnhild heltmodig prøve å få en yoghurt inn i Marit’s næringsfattige kropp. La oss bare si at Marit ikke var i 100% tipp topp stand. Første flytur var også lengste flytur på rundt 5 timer, og håpet for mange var jo å få sovet. Men harde flyseter, kleine og fremmede sidekamerater og propper i ørene, gjorde vel kanskje at ikke alle fikk lukket øynene og hvilt ut skikkelig. Litt over fem timer senere kunne piloten endelig informere om flyplassen i Istanbul var i sikte, dette til alle våkne øynenes store lettelse. Vi fikk samlet oss og var fort på vei gjennom neste sikkerhetskontroll (dette fordi sjefene aka Anne-Marit og Arnhild ikke var helt sikker på hva som var boardingtiden til neste flytur.) Normalt sett bruker en å ta ut flasker før disse sikkerhetskontrollene, men Arnhild «glemte» at hun hadde en liter vann i vesken. Takket være en uoppmerksom sikkerhetskontroll fikk hun med seg flasken gjennom. Stor seier! Vi fant kjapt gaten vår, og herifra fikk alle gått på do og kjøpt seg både mat og drikke før vi igjen måtte sette oss på et nytt fly som skulle føre oss enda nærmere mamma og pappa hjemme i Trondheim.

Etter tre og en halv nye timer i harde seter og enda en klein og fremmed sidekamerat, kom vi endelig på norsk jord, nærmere sagt Oslo. Nå kunne vi endelig drikke fra springen og spise kjøtt og grønnsaker uten å spøre storsjefene først. Etter en kjapp tur (hehe, kanskje litt lengre) på taxfree var vi alle klare for å hente bagasjen som hadde blitt sendt helt fra Addis til Oslo. Uheldigvis for fem stk (Vårt syke bursdagsbarn Marit, Anne, Helene, Anne-Marit og Arnhild) var ikke deres koffert noen plass å se, men etter en liten snakk med de ansatte på Gardemoen, fikk de vite at deres kofferter sto igjen i Addis grunnet overlast eller lite plass på flyet. Bursdagsbarnet Marit gratulerte seg selv igjen for både sykdom, null koffert og fødselsdag, storflaks på hennes side denne dagen. Erika og Marie fikk også kjøpt seg pizza for å fylle opp de tomme magene før flyet til Trondheim gikk, og endelig kunne vi sette oss ned i et fly der det satt flere norsktalende enn uforståeligtalende. Nå var det ikke lenge til vi skulle få se familiene våre igjen! Ikke lenge etter vi hadde tatt av, fikk vi vite fra kapteinen at det var noe vind i Trondheim som gjorde at landingen kunne være litt vinglete. Landingen var akkurat som han sa, vinglete, noe som gjorde ekstra godt for de som allerede var kvalme….. Trygt var vi likevel framme på Værnes i Trondheim, og tårer kom frem da vi endelig kunne klemme de vi hadde savnet som mest.

Alt i alt har turen her bydd på mye og vi har kanskje opplevd mer på disse 16 dagene enn vi har gjort på 17-18 år. Vi har fått sett alt fra stor fattigdom, brannskadde barn og voksne, en handikappet jente som har fått hjelp fra Kjell-Magne og gått fra livet på gata til et liv i en leilighet, gatebarn som gjennom organisasjonen Win Souls for God og Hope for Children in Ethiopia får hjelp til et bedre liv, kreftsyke mennesker som får hjelp gjennom behandlingen, og stor lukus, som Sheraton Hotel, Sabana Beach Resort i Langano og fortreffelige kaffesermonier. Vi har rett og slett opplevd utrolig mye, og alt skal vi ta med oss i hjertene våre videre i livet.

Jeg vil ta denne anledningen å takke først og fremst Anne-Marit og Arnhild som valgte meg til å være med på turen. Så vil jeg takke alle som gjorde det mulig og faktisk tillot disse to gale lærerne å ta med seg 8 elever nedover til Etiopia. Tante Margot vil jeg også takke for et stort hjerte som ikke bare tilbyr sjokoladekake!!! Sist men ikke minst vil jeg takke disse 7 fantastiske jentene jeg har fått dele disse opplevelsene med: Anne, Erika, Elise, Helene, Marit, Isabelle og Mari. Tusen takk for alt!

Vi alle kan vel konkludere med å si: Borte bra, men hjemme best!

Håper vi sees igjen, Etiopia.
Over og ut, Marie!

Nest siste dag i Etiopia

Hei kjære lesere! Rom 6 her!

I dag hadde vi vår siste dag på My Sisters, noe alle synes er veldig trist. Vi var der fra 9 til halv 11, og alle hadde en fantastisk siste dag. Da vi sa hade til de, var det mange som ikke klart å holde tårene tilbake. Det har vært en veldig lærerik tid og vi har alle blitt tatt i mot på en super måte. Vi samlet oss på base 1 for og drikke kaffe og te. Anne Marit og Arnhild sa noen fine ord om hvor takknemmelige og glade vi er for å ha fått jobbet på my sisters og at de håpet å få komme tilbake neste år. Etter anne marit og arnhild var det Erika og Marie sin tur til å snakke. Som sikkert noen av dere vet jobbet vi før vi dro med og samle inn penger til My Sisters. Og vi kunne med glede overrekke lederne for my sisters en sjekk på 100 000 etb (noe som tilsvarer ca 30 000kr). Denne overaskelsen ble tatt imot med stor glede og applaus, det så ut til at de var veldig takknemmelige for gaven og at den kom godt med. Vi vil derfor si tusen takk til alle dere der hjemme som har støttet oss i form av å kjøpe lodd eller og gi penger. Både vi og my sisters setter stor pris på at mange normenn var så villige til å støtte oss.

Etter at vi hadde vært hjemme på tomta en stund dro vi til et fotballag rett i nabolaget for å overrekke fotballdraktene Marie hadde tatt med fra Norge. Medlemmene i dette laget er gategutter som bor her i Addis. De har treninger tre ganger i uken, og de har 3 lag. Ett under 15, ett under 17 og ett under 20. De vi møtte var under 17 og desverre litt for store for draktene. Men de tok de takknemlig imot og skal gi dem til de under 15. Vi ble igjen en stund for å se på treningen og vi skjønner godt hvorfor de i Addis har så god kondisjon. Høydetrening på sitt beste!

Vi har vært så heldige å bli innvitert på kaffesermoni til Selam i kveld for å møte kona hans. De bor i en blokk ikke så langt fra her vi bor, men Selam kom trofast å hentet oss klokken 6. Marie, Isabelle og Erika skulle gå i ballerina sko og var redde for å gå inn uten sokker. Så det de fant ut var at de like gjerne kunne putte et par i bhen. Det viste seg å ikke være så praktisk da de hold på å falle ut. Jaja, vi fikk oss alle en god latter da de sa at sokkene hold på å falle ut av bhen 🙂 Det viste seg at vi kunne gå inn med sko så det ble ikke behov for sokker.
Selams kone var utrolig hyggelig og da vi snakket med henne føltes det som at vi kjente henne fra før av. De viste oss bilder og video fra bryllupet deres, noe som var veldig koselig og artig for oss å se. Det vises veldig godt at de er et lykkelig par. Stemningen rundt bordet var livlig og glad helt til det ble tid for å dra hjem. Føltes nesten litt tirst det også.

Det er ikke sikkert at de blir noe mer blogging fra oss, fordi imorgen skal dagen nytes på Sheraton hotell og så er det hjemreise. Tusen takk for at dere har lest bloggen vår i den tiden vi har vært her! Det har vært en utrolig reise! 🙂

Takk for oss!

Bilder
Mer bilder
Bilder
Siste bilde

DAG 13

Hei alle sammen!

Da er enda en dag over og enda færre dager til hjemreise!

I dag har vi hvert på Win Souls for God, Hope for Children i Ethiopia. Det er et hjem for gatebarn, hvor de lærer å jobbe og lage mat. Vi fikk høre om hvilket arbeid de driver med og hva arbeidet innebærer. Vi fikk se film om gatebarn i Addis og hvordan de lever og tjener penger. Det var mange av de som bodde ned i små hull i veikanten der vannet renner. Der kunne det oppholde seg rundt 5-8 personer i en alder fra 8-16 år. Win Souls for God jobber for å la gatebarn få et sted å bo og mat. De deler ut mat til både gatebarn og andre organisasjoner som driver med noe lignende hver dag. De lager og serverer injerra wat, det lages på et kjøkken der vi var i dag. Noen av elevene fikk prøve seg litt på å røre i gryta med masse kjøtt og saus i.

Mange av guttene vi møtte satt å vevde, mens jentene gikk på skole og lærte seg å ordne hår. Vi fikk omvisning på senteret, i et av husene satt det gutter på rekke og rad å vevde. Det var spennende og moro å se hvor flinke de var og hvor fine produktene ble. Etter omvisningen fikk vi se en liten butikk hvor de solgte det de lagde, hvor det også var mulighet for å kjøpe fine skjerf o.l

Bilder fra omvisningen.

Etter mye ny lærdom, gikk turen videre for lunsj. Vi spiste lunsj på en restaurant like utenfor et museum. Det var en skikkelig fin restaurant og veldig god mat. Alle spiste seg gode og Mette før vi bestemte oss for å ta en titt i museet. Det kostet 10 birr for å komme inn (10 birr tilsvarer ca 3 nok). Vi kikket på mange gamle ting, men det som var mest spennende var skjelettet til Lucy. Lucy er skjelett som visst nok skal være over 3 millioner år gammelt. Alle hadde gledet seg til å se det, men det ble en liten nedtur når de så hvor få deler av henne som var der.

Selam hadde lovet oss å vise oss en kaffebutikk før vi drar. Det sies at det er En utrolig god kaffe som selges der. Når vi kom fram, møttes vi med en lukt av ny god kaffe. Det var ikke nokk med bare en pose da, men vi måtte jo ha noen poser når vi først skulle handle. Noen av oss var ferdige med handelen, så vi gikk å satt oss i bilen igjen. Men vi satt ikke lenge før to stykk bestemte seg for å gå inn igjen og kjøpe flere poser. Vi har vært på kaffesermoni og fått servert en kaffe som selv de som ikke liker kaffe likte. Så nå er vi spente på om den kaffen vi kjøpte nå smaker like godt som den vi fikk servert tidligere.

Skjelettet av den 3,1 millioner år gamle Lucy.

Idag hadde vi en restaurant fri kveld, og noen tok seg et par knekkebrød til kvelds!
Mens Marie, Marit, Isabelle, Erika og Anne gikk en tur ned i gatene i nærheten for å sjekke ut stedet. Det var da ingen av butikkene som fristet noe særlig og vi så klokken begynte å gå, så vi bestemte oss for at vi kunne ta en liten matbit i nærheten. Men tom for penger som vi var måtte vi innom et hotel hvor vi kan ta ut penger, og der smeltet vi! 10 etg og så utrolig fint! (Også har vi da en god tanke om at på dette hotellet ligger George W. Bush, som tydeligvis er her i Addis!

Der hadde de en pizzarestaurant helt på toppen, altså på taket, med basseng, bar og ganske høy musikk, og vi fikk til og med oppleve at de spilte «Ylvis – The Fox» her i Afrika!
Der bestilte vi deilig pizza og drikke, og hadde øynene til kelnerene i nakken fra vi kom til vi dro. Dette ble bare bedre og bedre utover kvelden, og veldig kjipt å finne denne plassen så seint i oppholdet her!
Marit da som ikke hadde med seg penger fikk restene, og det lå den ene servitøren merke til og kom bort og syntes synd på henne, og ga hun en gratis dessert. Og for å si det sånn, han ene kelneren var så sykt innafor!
Et sted vi aldri glemmer! Og vi alle 5 løpte hjem 1 1/2 time forsinket hånd i hånd lykkelige hjem til Anne Marit som tok oss godt i mot ved tomta.

dag 12

Hei trofaste normenn!
På Mysisters i dag har det vært det samme gamle. Vi har lekt, løpt, bært, lekt mer og bært ennda mer. På base 3 hos Marie, Marit og Isabelle har dagen vært liitt anderledes. Vanligvis på tirsdager blir det holdt en kaffesermoni klokken 1600. Forrige tirsdag var Isabelle med på å male kaffe, og det samme ble holdt i dag, men denne gangen fikk alle bli med. Kaffen vi malte trodde vi skulle være til klokken 1600, (nok en gang fikk hun oppfylt drømmen sin,men her med sine to venner i hælene) men der tok vi jammen feil. Vi ble bedt om å gå på kjøkkenet, der de hadde poppet popcorn og stelt i stand en kaffesermoni bare for oss. Kaffen smakte som vanlig helt nydelig, og alle tre var overveldet av flotte inntrykk og gode smaker. Etter denne kaffesermonien (som var TOTALT INNAFOR) gikk vi ute og fortsatte leken, etterhvert ble vi omsider hentet, og var klare for nye eventyr.
Senere på dagen ble vi kjørt av Selam til en av de flotte markedene her i Addis. Alle fikk unnagjort litt gaveshopping og kom hjem til tomta glade, fornøyde, flere poser rikere men også flere birr fattigere. Noen av oss fikk også prutet en del, mens andre ikke var fullt så heldige. Etter en lang diskusjon mellom Marie og selgeren, måtte Marie omsider gi seg, og takke for tilbudet hun fikk.
Klokken 1900 ble vi kjørt til en resturant hvor Injerra (nasjonalretten) og biff sto på menyen. Noe vi ikke hadde smakt på før var injerra med chips, kan vel ikke påstå at dette er noe vi prøver flere ganger.. Etter alle var gode og mette kom vi tilbake på tomta, her var Kjell Magne klar for å fortelle mer om jenta vi møtte for noen dager siden.Han viste også en dokumentar som var utrolig gripende. Kjell Magne er en flott kar som virkelig brenner for denne flotte jenta.
Trøtte og slitne er vi etter denne dagen, men ennda klar for mere nytt i morgen.
Her i Addis sier vi god natt og snakkes!
Rom 2- Marit og Isabelle

fra aktivitetene ute

fra kaffesermonien

Bildedryss fra Sabana Beach Resort!

Bilder fra bilturen Addis – Langano:

Og gjett ka vi møtt på veien: Dromedarer!

Vel frem på Sabana Beach Resort:

Marit i lykkerus etter 4 tima i bil!

Her e hyttan vi bodd i!

E det ikke vakkert?

Erika og Marie va eneste jentan som testa ut vannet etter ankomsten!

Myggnetting for alle penga

Kosa oss ved bålet etter middagen!

Helene e fornøyd…..

… det samme va Elise for den fine temperaturen!

Helt ok!

Anne mått nyt sola i skyggen…..

</a
…. mens Isabelle og Marie testet ut kajakkene.

Mat måtte vi ha, og den var himmelsk. Vi stappet i oss biff, pizza, is, fruktsalat og banansplit – helt innafor!

Også avsluttet vi dagen med spa og full kroppsmassasje for ca 120 norske kroner. Såååååå fantastisk!

– Så var det fire lange timer hjem igjen!

Takk for en fin helg, jenter!

Over og ut, Erika og Marie 🙂

Dag 11

Hiv og hoi, kjære nordmenn!

I dag var alle med på My Sisters, friske og opplagte! Her kunne vi ha skrevet tre nye innlegg fra de forskjellige basene, men det hadde bare blitt gjentagelser, så vi dropper det! Vi kan vel unne dere å fortelle at vi alle hadde det utrolig bra der idag også!

Etter My Sisters kjørte Selam oss hjem til NML tomta, og frem til 1800 var fri til å gjøre det vi ville! (Nå var da klokka 1330.) Noen spilte ligretto (sykeste spillet noen sinne, anbefales!!!) Margot var på kaffesermoni hos sin turvenn, der hun møtte hun møtte hennes to kjekke sønner på 17 og 21 år (hun mente at disse to var innafor og at vi nå kunne angre for at vi ikke ble med), Anne og Erika bestemte seg for å se hva markedet hadde æ bringe (der møtte de deres største frykt: TRAFFIKEN) og Marie vasket klær i vaskemarskinen (ps: mamma, ingen hvite klær ble rosa!!) Til lunsj hadde forresten Anne-Marit og Arnhild kjøpt rundstykker og nutella, så det ble stille om matbordet da alle fikk nyte det ja!

Da klokken ble seks (og Marie hadde satt på siste vaskemaskin) første veien oss ned til kinarestauranten noen norske damer hadde anbefalt. Marit og Isabelle var meeget redde for hva denne maten kom til å bringe, om det var glede eller sykdom. Heldigvis (etter litt for lang ventetid for 12 tomme mager) var maten himmelsk og vi spiste den med stor glede. Når maten hadde fått senket seg, tok vi turen hjem til tomta.

Ikveld skulle vi egentlig få besøk fra Kjell-Magne, som hjalp den etiopiske jenta fra gata til leilighet som vi besøkte på dag 3. Han og et filmcrew fra Norge har laget en dokumentar om henne og vi skulle egentlig få se denne, men på grunn et forsiket fly kunne han ikke komme, så vi håper å få tatt det igjen. Tante Margot hadde til denne anledningen laget gulrotkake og brownies, og vi kunne jo ikke la de rotne til i morgen, så med god samvittighet spiste vi dem opp!

Idag har det ikke vært noe spesielt fint vær her i Addis.. Det regnet i natt, og har småregnet litt gjennom hele dagen, så vi håper på finvær i morgen! Ryktes at det snør i Norge? Urgh, gruer oss til å komme hjem til det 😦

Nå er det over og ut her fra rom 3, og vi ønsker alle der hjemme med det, en riktig god natt!

Helsinger fra Erika og Marie!

ps: forhåpentligvis (hvis ikke strøm og internett detter bort, kommer det et bildedryss fra helgen, stay tuned!)

Oppdatering fra helga!

LANGANO
Kl er 07:30 og en 4-5 timers biltur står foran oss. En biltur som var veldig langdryg, men langt ifra det vi var vant til. Det var alltids noe å se, mennesker og dyr overalt på veiene, og spesielle byggninger.
Da vi ankom plassen vi skulle være ble det mange overraskende ansikt. Plassen var noe helt uventet, altså helt fantastisk. Fra å kjøre igjennom det fattige strøket, til og komme igjennom porten til dette!

Vi plassert tingene våre på rommene vi fikk delt ut, og deretter gikk rundt og sjekket ut området. Marie og Erika fant da ut at de ville bade i Langanosjøen, mens Anne, Marit og Isabelle fant kursen mot Jacuzzien. Marie og Erika kom også like etter.
I Langano har vi da fått beskjed om at det finnes Malariamygg, så alle sprayet seg godt inn med innpregneringspray og kledde på oss så kroppen ble dekt. Her var det ingen som skulle bli stukket!
Og selvfølgelig klarte Marit og Isabelle å låse døren på rommet dems med nøkkelen igjen inne på rommet, så da var det bare å ta turen til resepsjonen og få hjelp til å komme seg inn igjen.

På kvelden satt vi for det meste på restauranten og bestilte deilig middag, denne gangen prøvde noen av oss biff, og gikk glade ifra. Og prikken over i’en på det hele, så var det Internett på restauranten, så der satt vi en god del på kveldene.
Vi traff også på noen norske, som inviterte oss til litt nedenfor restauranten for å sitte rundt et stort bål, utrolig koselig! Der satt vi og snakket mye og så kom det noen mimringer fra da Erika gikk i et kirkekor fra da hun var lita.

Tidlig lørdag satt vi på restauranten og fikk en herlig frokost (sveler, baguetter, omelett og mye annet godt). Deretter tok vi turen ned til stranden for å sole oss og bade. Noen var litt skeptiske (Anne og Isabelle) på det brune vannet, men de andre gikk bare rundt å sa det var så frisk og fullt av mineraler at det var ikke noe problem, så Anne gikk ut i til hoftene vare våte, mens Isabelle og de andre svømte lengre ut og rente seg på sklien ute i vannet. Noen tok også turen ut i kajakk.
Etter vi hadde badet ei god stund, gikk vi opp og bestilte massasjetime, 1hour full body, som da kostet 105 norske kroner. Og praten om massasjen fortsetter utover dagen. Helt magisk!

Søndag kl 12 gikk turen hjemover, 4-5timers tur står foran oss igjen. Trafikken her nede må vi no si er noe for seg selv og skremmende iblant, da vår sjåfør ikke liker å ligge bak sinkende biler og vil forbi!

Da vi kom hjem hadde vi ca en time på oss til å skifte, spise litt mat og komme oss ut igjen. Da vi har blitt invitert til å få omvisning på et brannskadesykehus her i Addis. Det var veldig tøft for mange av oss, men noe vi også ikke ville vært foruten. Her i Addis er det 3 sykehus hvor de behandler brannskadde, samtidig er det veldig ofte at brannskader oppstår pga at her bruker de ofte åpen ild i husene. Samtidig lider mange av epilepsi og får anfall når de er rundt åpen ild.
Vi var da så heldige å fikk være med doktor Einar Eriksen rundt på det koreanske sykehuset Myungsung Christian Medical Center på en avdeling for barn. Der det jobbet 4 sykepleier på skift hele døgnet mens det var 13 sengeplasser for pasientene, men her i Norge har vi f.eks 2-3 sykepleiere på 1 pasient.
Men de gjør en veldig god jobb, og det vises godt at Einar virkelig brenner for det han jobber med.

Her er da hyttene vi bodde i på Langano!

Erika og Anne godt innpakket!

«Eli» på Amharisk.

Selam, Mari og Helene venter på maten!

Deiliiig!

Ankomet brannskadesykehuset.

Takk for oss, rom 1 Mari og Anne.

Fra lærerrommet.

Da synes vi det er på tide vi også gir lyd fra oss….Det er jo tross alt vi som bestemmer her…

For det første er vi overveldet over hvor fint alt har gått med denne jente- gjengen på tur. Vi har skravlet, flira, diskutert, smurt solkrem, trøstet, forsøkt å gi gode råd om mangt og meget (alt fra hvor mye birr de bør ta med seg når de skal bevege seg utenfor tomtas trygge murer, til hvilke klær de bør ha på). De hører nesten alltid på oss, og det er sååå innafor, …som de sier. Vi har det veldig artig sammen med disse jentene. Mye rare utsagn blir det i løpet av en dag… Og kresne på gutter er de og… Ikke så mange som benevnes som innafor, nei. Og lykkelig er vi for det!

Det er også gøy å observere at flere har begynt å praktisere engelsken hyppigere. De rullerer på å sitte fremme med vår gode sjåfør, Selam, der det som regel blir kommunisert både på engelsk, amharisk og norsk.

De greier seg også veldig bra på My Sisters. Det føltes nesten som å levere barna sine i barnehagen, første dagen vi droppet de av på de tre forskjellige My Sisters compounds/ day care. Vi måtte smug- titte litt gjennom vinduer for å se om de greide seg, noe de gjorde svært godt…selv om mye er helt annerledes enn i Norge. I dag gikk det enda bedre enn i går, ifølge jentene, noe vi bare gleder oss over, som stolte reservemødre;). Dessverre var det ikke alle som var i form til å være ute i praksis i dag. Sykdom er noe vi har regnet med, så det må vi bare gjøre det beste ut av. Heldigvis har vi Margot med oss som steller godt med de syke. Vi håper og tror de snart er friske og raske igjen.

Ellers er det mange utfordringer av ulik art jentene møter på. På grunn av hyppige, og nå langvarig, strømbrudd har vi gått rundt med lommelykter på kveldstid her på huset. Edderkopper kan virke flere ganger så stor når skyggen kastes opp mot veggen. Så snille Helene, ikke lys overalt med den lykta… Mari og Helene har vasket klær på gammelmåten; i vaskefat med sunlight såpestykke..(funker som fjell, ifølge Anne Marit). Mari har også vært den gode og trofaste hjelper for Margot, som for eksempel; veskebærer.
Så har vi noen som lett lar seg engasjere av det de ser og opplever. Åååååh, se bebies, høres ofte og kanskje mest fra Marit og Isabell, når vi kjører rundt i Addis. To jenter som smiler til verden. Marie er den som smaker på alt også på etiopisk vis. At det nesten står flammer ut av munnen hennes, ser ikke ut til å stoppe den jenta. Elise er blitt vårt oppslagsverk, en god erstatter for Google. Anne er vår snille og tapre følgesvenn. Den mest tålmodige pasienten i vår karriere, mener nå vi…Erika er vår fornuftige ledsager som gir oss mange gode råd på veien. Som dere skjønner; vi er privilegert:).

På tide å si god natt til alle der hjemme.

En liten hilsen fra oss to lærere, som er svært fornøyd med gjengen vi har med oss. Takk for oss så langt:-)

Dag 7

Hei kjære lesere!

I dag hentet vår kjære Selam oss kl. 09.30 for å kjøre oss til Entoto fjellet i Addis. Gruppen var litt amputert siden både Marie og Erika også er blitt dårlige. Dermed var det en gruppe på 7 som gladlig satte kursen mot Entoto. Etter omlag 30 minutter begynte veien å bli veldig bratt. Vi kom oss nesten halvveis før Selam stoppet bilen for å la den hvile etter den lange bakken. Etter at vi hadde tatt mange bilder av både hverandre og utsikten(mest hverandre) satte vi oss i bilen igjen. Den ville jo selvfølgelig ikke starte igjen( den var blitt for varm) og vi måtte bare innse at vi måtte gå. Selam ble også med oss. Etter omlag 50 meter fra bilen merket vi alle at vi var anpusne( alle bortsett fra Selam som bare lo av oss der vi sto å hev etter pusten). Hele veien opp gikk det kvinner og menn som bar tunge bunter med eukalyptustrær og blar for å selge i byen. Den ene damen fortalte oss at den hun bar på veide ca 40 kg. Vi kom fram til at vi ikke hadde klart å løften en slik alene om vi hadde prøvd. Når vi hadde kommet et godt stykke opp måtte selvfølgelig Anne Marit og Arnhild på do. De fniste godt før de begge gikk bak noen busker for å gjøre det de måtte der. Vi hørte at de snakket høyt og lo der de gikk lengre ut i bushen.

Da vi endelig nådde toppen viste det seg at de var et helt lite samfunn der det bodde veldig fattige mennesker. Det var også noen boder der vi kjøpte oss noen nydelige smykker(de hadde også noen paraplyer men de tåler nok ikke det trønderske været). Anne Marit hadde veldig lyst til å gå enda litt lengre opp så Selam bestemte seg for å gå ned. Da vi bestemte oss for å gå ned(ca 15 min senere) kom Selam kjørende oppåver til alles store glede. Dermed ble vi kjørt nedover, og Arnhild reddet bilturen ved å dele ut en pose med seige damer.

Marit og Anne har endelig våknet fra dvalen og det ser lyst ut for den 4 timers lange bilturen til Langano i morgen. Der skal vi være helt til Søndagen så det blir nok ikke noe blogging før på Mandagen.

Vi snakkes da!
Hilsen Helene, Elise, Isabelle og Mari.

DAG 6

BASE 3- Marie og Isabelle
Shallabais kjøre norske venner!
Vår andre dag på «My Sisters» var som i går veldig bra. Vi forlot våre to ekstramødre med et stort smil om munnen, og et solkremlag tykkere var lagt på kroppen. Vi kom inn til småtassene som tok oss i mot mens de sang «welcome, welcome, welcome». Vi hadde med en fotball og noen fingerdukker som falt rett i smak. Marie med sine lekre fotballtriks viste seg flott frem med den nye ballen, (barna skjønte ikke helt hva hun gjorde men de jublet likevell). Dagen før hadde vi lært oss en liten engelsk klappe-lek som vi gjorde på barna, denne går slik: up high (klaske høyt) down low (klaske lavt) cut the middle (pekefingrene mot hverandre) tickle tickle (kille kille)». Som de andre lekene vi holdt på med, falt denne også rett i smak. Barna lærte seg den etterhvert selv og gjorde den på hverandre.
Etter litt spising skulle barna sove, og Isabelle fikk øye på en av de ansatte som sto å hamret på noe. Hun gikk målbevist rett bort og lurte på hva hun holdt på med, damen svarte noe på amharisk og det Isabelle fikk ut av hva hun svarte var noe med «bona» (noen dager tidligere hadde hun lært av Selam at dette betydde kaffe), hun kunne jo egentlig skjønne det ved å se på kaffebønnene. Isabelle satte seg ned og så på dette som en gylden mulighet til å prøve å male kaffebønnene for hånd. Damen ga henne en stokk og hun satte igang mens hun lærte flere amhariske gloser. Arnhild kom etterhvert for å hente oss, og siden Isabelle var i ekstase etter å fått oppfylt drømmen sin hadde dette vært en fantastisk dag.
Susser og klemmer fra Marie og Isabelle

DE SENGELIGGENDE- Marit, Elise, Anne og tante Margot
Idag har jeg (Elise), Anne og marit vært hjemme pga dårlig form. Mens de to andre lå trygt under dynen og sov fortsatt syke etter solbrendtheten dro jeg og Margot på en liten tur for å utforske mer av nabolaget vi bor i. Vi skulle egentlig gå til et supermarked, men vi gikk oss litt bort på veien så det ble sightseeing istede. Når vi kom hjem hadde Anne våknet etter dvalen og vi tre begynte og spille spillet Ligretto. Dette var begynnelsen på en lang konkuranse. Vi spilte rundt ti omganger og til slutt skulle mesteren av Ligretto kåres. Etter nøye regning av poeng ble det tilslutt Elise som ble mesteren for dagen. Da de andre kom hjem våknet også marit fra dvalen og følte seg heldighvis i bedre form enn hun hadde gjort tidligere på dagen!
Det har vært en fin dag her på tomta for oss som ikke føte oss helt i form, dette er mye pga vår alles kjære tante Margot som har passet på oss og stelt godt med oss.
Håper alle sammen er friske og raske i morgen så alle kan være med på det spenende morgendagen har og bringe.
Hilsen Elise, Anne Marit og tante Margot

BASE 2- Helene, Mari og Erika
Hei!
Da var nok en dag på «base» 2 i «My Sisters» over. I dag har vi alle sammen hatt en kjempe fin dag, hvor både barn og voksne var veldig glad for å se oss igjen! Også Helene ble ønsket veldig velkommen (grunnet sykdom på base 1). Da vi kom dit var alle barna ute å lekte og koste seg i solen. Vi hadde med et nytt pusslespill fra Arnhild, og en ny fotball som ble godt tatt imot. Vi hadde også med 2 hoppetau som vi prøvde å lære de som var på ungdomsklubben. Det gikk fint med ett hoppetau, men to hoppetau (dobbelttau) gikk ikke så bra. De fikk seg en god latter da ingen av de klarte det.
Vi ble spurt om vi ville ha te. Mari og Erika sa ja, men Helene sa at hun ikke hadde så lyst på. Mari og Erika gikk inn mens Helene ble igjen ute og lekte med barna. Det kan Helene bare angre på for den teen var utrolig god. Og vi fikk i tilleg servert et godt brød til. Det teen var laget av planter som var plukket i hagen på baksiden av huset. Nam!!
Etter Mari og Erika hadde drukket og spist opp gikk de ut igjen for å leke mer med barna, sammen med Helene. Mari fikk prøve seg som bleieskifter, og det gikk kjempebra. Og etter det var det tid for at barna skulle spise mat, og det som sto på menyen var grøt. Alle fikk hver sin stol ved bordet og hver sin unge og mate. Erika matet ei jente som var så trøtt at hun holdt på å sovne over matfatet sitt, og hun strevde med å holde seg våken slik at hun kunne spise opp. Hun som satt ved siden av Helene sovnet med hodet hengene litt over grøtskålen.
Etter lunsj skulle alle innom badet for å vaske ansiktet før de gikk til sengs. Mari startet med en unge og deretter en til for å vise Helene hva hun skulle gjøre. Mari tok med seg ungene hun hadde vasket og la dem i sengen, mens Erika fortsatt satt på den samme plassen med den samme ungen og prøvde å få i henne mat før hun sovnet. Helene tok over rollen som ansiktsvasker, ungene sto i kø utenfor døren og ventet på at hun skulle vaske dem. En etter en unge løftet hun opp til vasken og vasket ansiktene deres, før de så sprang inn til sengene for å legge seg. Måten å vaske ansikter på i «My Sisters» er enten å løfte barna opp til springen, la vannet renne og ta litt av det i hendene og dra den våte hånden nedover ansiktet deres en par ganger til de er rene. Eller så gjør de det samme bare med vaskefat og mugge rundt bordet. Dette er ikke vi vant til i Norske barnehager, men dette er jo også en måte å gjøre det på.
Vi gleder oss til en ny dag på mandag. Takk for oss!
«Base» 2, Erika, Mari og Helene.

Da alle var kommet hjem igjenn dro Marie, Mari, Helene, Erika og Isabelle med Selam til et marked vi hadde vært på tidligere. Vi gikk i samlet flokk inn på de små butikkene og Selam passet godt på oss og var en fantastisk pruter. Etter litt vandring gikk vi alle glade og fornøyde (også noen birr fattigere) mot bilen. Etter litt avslapning følte noen av oss trangen for å spise litt Injera Wat, mens andre ville være på den trygge siden og ville ha p-mat (pizza, pasta, phamburger). I flaks hadde vi blitt tipset om en resturant som hadde begge deler og vi kjørte hele flokken samlet og sultne. Etter litt venting var maten kommet på bordet og de sultne hvite kroppene skulle snart bli fylt opp med energi. Alle kjente blodsukkeret øke og vi kjørte glade og fornøyde hjem igjen. Vi ser nå fram til en ny og solfylt dag i morgen.
Gode hilsner fra rom 2-Marit og Isabelle

DAG 5

Dehna natchihu, norwegian people!

BASE 1 Helene og Elise

Vår første dag på my Sisters gikk vell ikke helt som tenkt i å med at vi hadde litt for høye forventninger til hva vi skulle gjøre. Vi fikk god kontakt med de fleste av barna, men det ble vanskelig å føle seg nyttig når vi ikke viste helt hva vi skulle gjøre der. De har en helt annen måte å jobbe med barn på her nede, og det er noe som er veldig tydelig. Det som var det vanseligste der var at de ansatte ikke snakket engelsk, så det eneste de sa til oss var å spørre oss hva vi het. Det som var veldig positivt var at vi klarte å lese kropsspråket til barna og ut i fra det klarte å skjønne hva det var de ville fortelle oss. Det virket også som at de forsto hva vi mente når vi sa nei. Det har alt i alt vært en ganske slitsom men posetiv dag på «base» 1.

Stor hilsen fra Helene og Elise!

BASE 2 Erika og Mari

På grunn av at Anne og Marit undervurderte sola i går måtte de ta en hjemmedag med tante Margot, og dermed måtte Mari steppe inn med Erika. Selam kjørte oss til base 2, hvor det er barnehage og en ungdomsklubb. Vi kom midt i grøtspisting og fikk beskjed om å sitte oss ned . I løpet av dagen var vi igjennom MANGE aktiviteter på kun tre timer. Grøt-spising, klosser og lego, smooothie fotballspilling, masse sangaktiviteter, puslespill, bamser og biler og et måltid med melk med brødbiter oppi. Disse aktivitetene skjedde for seg selv, så det ble ikke mye tid til å leke ferdig. Maks femten minutter med hver leke, så ikke bare barna ble slitne men også Erika og Mari ble glad når klokken var 1130!

Klemmer fra Erika og Mari!

BASE 3 Isabelle og Marie

Vårt navn er Issabængbæng og mærry (Isabelle og Marie) og vi er kommet for å gi en grundig rapport om vår første dag på «my sisters». Tidlig denne morningen hadde ingen av oss noen spesielle forventninger eller forhåpninger, fordi ingen av oss visste helt hva vi kom til. Det eneste vi bombesikkert kunne si, var at dette over hode ikke kom til å bli som det var på praksis i barnehage i Norge. Vi kom inn porten, spente og glad, og usikker på hva de neste timene kom til å bringe. Anne-Marit og Arnhild dro fra oss som om de sendte barna sine avgårde på første skoledag. De prøvde, likt som mor Erika gjorde i går, å få på sine «barn» solkrem, men vi begge protesterte å sa at solkrem, det hadde vi smuet på hjemme. Anne-Marit ga seg aldri, og hadde nok sengeliggende Anne og Marit i tankene da hun kastet solkremmen til Arnhild og ba henne om å gjøre et forsøk på å overtale Isabelle om at det nytt lag ikke kunne skade. Isabelle, som heldigvis enda har hjerneceller forsto at de voksne hadde rett og lot Arnhild skvise ut halve boksen med solkrem på den spinkle handen til hennes Da var de to eldre fornøyd og kjørte lykkelig og glade fordi Isabelle endelig hadde tatt til fornuft. Da vi endelig hadde fått smurt ut solkremen, var det jammen meg på time å få rompa i gir og arbeidet i gang. Det som møtte oss innenfor porten var 21 glade barn fra rundt 6 måneder til 3 år som i kor ropte: welcome, welcome, welcome, welcome. En kosligere velkomst tror vi ikke finnes i Norge. Barna så ut til å være både skremt og forfjamset da de så to kritthvite jenter som sa awi til alt de gjorde. Men heldigvis tok det ikke lang tid før tilliten var mellom oss og leken var i gang. Frokosten ble holdt kun ti minutter etter vår ankomst, og som de to nykommerne gikk vi rett inn i spisestua med skoene på. Kort tid etter informerte en av de ansatte fint at sko ikke var tillatt inne, noe vi egentlig skulle skjønne ved å se ned på de mørke, sokkeløse føttene deres, og vi gikk flaut ut å tok kjapt av skoene. Da vi kom inn igjen pekte samme dame på to stoler og sa: sittttt. Okei tenkte begge, og satte oss fint ned. Da maten kom til syne i rommet, jublet alle barna og klappet lykkelige i hendene. En bønn ble sunget og hendene ble foldet, da barnehagetantene satte i gang på amharisk. Vi skulle så gjerne blitt med på trallen, men grunnet lite undervisning om amharisk på barneskolen og ungdomskolen, valgte vi heller bare å holde munnen lukket. Skåler med grøt fikk vi slengt i fanget og da var det bare å mate de sultne barnene med åpne munner. Vi prøvde ut både flyturen og toget, men det så ikke ut til at kidsa ville bli med på turen. Etter måltidene var det på tide å gå ut i steiksolen å leke med ungene som akkurat hadde blitt fylt på med bensin. Det tok cirka et kvarter da svetten begynte å renne ned over de hvite tinningene og vi fikk bruk for vannflaskene vi hadde grabbet med oss i hu og hast (vi har vel kanskje litt for store forhåpninger til oss selv, og beregner alltid for dårlig tid og får det travelt når Selam tuter om at han er kommet). Noen dråper rent vann fikk den tapte energien til å rolig vende tilbake, og vi var klare for å møte de fartsfylte ungene som sto utenfor å ventet på oss. Vi fant fort ut at svetten bare måtte få renne og de ansatte ble kun stående å le. For dem er ikke dette den varmeste tiden på året, men for oss hvite, nordmenn som er vandt til snø og regn ble dette i det meste laget. Vi jobbet oss hardt gjennom de tre timene vi var der, og fikk håp i øynene da en kjent stemme duset i ørene. Glade ble de slitne kroppene våre da Anne-Marit kom for å hente oss med et bredt smil om
munnen. Dette foregikk midt i det tredje måltidet de hadde og det var like før ungene skulle sove. Vår avskjed ble avsluttet med fine ord fra barnehagenetantene og de fortalt oss hvor stor hjelp vi hadde vært for dem. Vi fikk til og med et god bless you, og gikk fornøyde til minibussen til Selam. På veien tilbake til NLM tomta tenkte vi over alle aktivitetene vi hadde gjort; vi spilte fotball, disset, bar unger, lekte med lego, bar enda mer, danset, bar litt til og hjalp til med måltidene. En flott første dag og vi gleder oss masse til i morgen.

Store og små klemmer fra Isabelle og Marie!

Mens alle var på sine baser, var planen at Arnhild og Anne Marit skulle rusle mellom base 1 og base 2. Fra Aster (daglig leder i «my sister») hadde de fått høre at hun aldri gikk denne strekningen alene, mens den andre Aster (økonomiansvarlige i «my sisters») sa at hun brukte å gå der når det var folksomt i gatene, slik at tyvene ikke fikk stjele ensomt. Uten frykt valgte likevel våre to tøffe lærere å trosse alt de hadde hørt, og vandret av gårde fra base 1 til base to. Denne strekningen er beregnet å ta 15 minutter, men så klomsette som disse to damene er, klarte de ta av en gate for tidlig, og de møtte selvfølgelig på sin (i høyest grad Anne Marit, som har vokst opp på gård vell og merke) aller største frykt: okser. Anne Marit er jo ekspert på å føre egen frykt over til andre, og Arnhild ble minst like redd. Så istedenfor å skjerme seg og gå langt unna disse menneskene som hadde stor interesse av alle deres verdisaker, valgte de å gå så tett innpå dem slik at de kom seg lengre bort fra oksene. Uten noen god forklarinh, kom de seg endelig fram til base 2, og de kunne forsette som profesjonelle lærere og observere elevene sine i praksis.

Mens alt dette foregikk, lå solbrente Marit og Anne å slappet av i sengen på tomta. Tante Margot (som i hovesak ble med for å være hjemme hvis vi ble matforgiftet), måtte i dag være igjen for å passe på to røde jenter. På grunn av at deres dag besto av soving, ble Tante Margot glad da de endelig sto opp for å spise frokost. Etter at de hadde fått i seg noen knekkebrød, gikk Tante Margot for å kjøre juice som hadde gått tomt denne morgenen. På utsiden av porten møtte hun ei som skulle vise seg å bli hennes turvenn for dagen. De endte opp med å gå hånd i hånd bort til supermarkedet, og Tante Margot fikk hjelp til både handling og bæring av poser. Denne nye vennen og Tante Margot hadde i løpet av denne korte tide knyttet et sterkt vennskap (kanskje fordi de fant ut at de hadde en norsk felles venn fra Flå), og vennen inviterte henne like gjerne med på kaffe. Tante Margot takket fint nei for kaffe, men ville gjerne bli med hjem til henne for å se huset. De gikk opp noen gater, over noen veier, inn til høyre, så til venstre og så var de fremme. Tante Margot visste nok ikke på forhånd hva hun skulle forvente, men synet hun kom til var et hus i utrolig dårlig stand. Hun fikk komme inn og sitte i sofaen, og igjen fikk hun tilbudet om kaffe. Hun takket nei denne gangen også, men sa at hun gjerne kunne komme tilbake senere og i tillegg ta med seg noen venner. Det skulle hun få lov til,
og like etter ble det tid for hjemreise. Denne gangen skulle heller ikke Tante Margot vandre alene og turvennen stilte igjen opp og bar posene med juice tilbake til NLM tomta. Da de endelig var fremme ved porten, takket Tante Margot så mye for hjelpen hun hadde fått, og hun kan også nå si at hun har fått en ny etiopisk venn. Vi fikk forresten streng beskjed fra Anne-Marit og Arnhild om at Tante Margot hadde brutt alle reglene (dratt av gårde med en fremmed, glemt av adressen til tomten og blitt med en fremmed hjem), og at dette ikke var noe vi fikk lov til!! Denne typen oppførsel synes vi i liten grad er totalt innafor.

Da klokken ble tre, var vi så heldige å bli hentet av ingen ringere enn SELAM!! Ann Elise hadde vært så engel og invitert oss med på fotballkamp til jentelaget på skolen hennes: Bingham Acadamy (hun hadde også sagt at det var et helt amerikansk fotballag av det motsatte kjønn som skulle ha trening rett etter kampen, men vi var der selvfølgelig kun for å se kampen). Vi kom dit litt tidligere for at Ann Elise skulle få tid til å vise oss rundt på skolen, og mens vi gikk forbi basketballbanen var guttene tilfeldigvis der for å spille. Vi hadde litt ekstra tid og tok oss like gjerne en pause på touren like ved. Det som visste seg og gjorde alle jentene utrolig skuffet, var at hele fotballaget så ut til å være dratt rett ut ifra 80-tallet. Vi fortsatte touren både skuffet og fortvilet, og skjønte ikke helt hvorfor vi orket å komme. Kampen endte 2-1 til Bingham, og alle elevene på skolen var meget fornøyde (bortsett fra åtte triste jenter, som måtte ta den lange turen hjem uten å få sett noen som i det hele tatt var innafor).

Da vi endelig var kommet trygt hjem til tomta, var det tid for dagens kveldsmøte. Midt under dette møtet ser vi Helene lyse på en edderkopp og aner fred og ingen fare. Anne-Marit prøvde hardt for å framstå som et tøft forbilde og sa bestemt til mor-Erika «gå å ta papir, ta den her, fjern den, fort dæ Erika, papir e på kjøkkenet, neei, papir e på doen». Vi alle kunne vitne til at Anne-Marit var den som var aller mest redd der hun sto bestemt og kommanderte bak ryggen til Arnhild. Som den gode mor Erika er, gikk hun å hentet papir og knertet dette lille vesenet. Hun ante fred og ingen fare fram til Anne skrek til da hun så ennda en kloning av denne arten. Erika fortsatte den gode jobben og knøvlet like gjerne denne uvedkommende leieboeren. Da møtet var omme og alle skulle gå til sitt, hørte vi ennda to skrik. Kunne dette være et skrik om hjelp utenfra eller drømte vi bare. Men neida, igjenn var dette Anne men denne gang med sin samboer Mari i hælene utga de tidenes kor. På grunn av redsel i flokken måtte Mor-Erika ty til unnsettning…igjen. Denne gangen var det ikke bare 1, eller 2, eller 3, men 40 små tusenbein som kravlet langs gulvet. Fortsatt påstår Anne at det er over 400 igjen.

Bildene over er tatt fra base 3!

Bildene over er fra klasserommene på Bingham Acadamy.

Fra fotballkampen.

Vi vil beklage meget for at det ikke ble med noen bilder av guttene, mulig det er noen der hjemme som ville sett dem og dømt selv, men vil lover, det var ikke verdt det. De var totalt utafor.

God natt fra oss her nede i Etiopia!!
Klemmer og nusser fra rom 3 – Erika og Marie!

DAG 4

Kjære alle lesere der hjemme i kalde Norge!

I dag har vært en veldig spennende dag der vi har fått sett mye forskjellig. Vi hadde vårt første møte med My Sisters, noe som viste seg å være over alles forventninger. My Sister er en frivillig organisasjon som er blitt startet av norske Marit Bakke. De jobber med veldig mye forskjellig blandt annet har de en barnehage slik at mødrene kan lære mens ansatte passer barna deres. Tilbudene de tilbyr mødre og fattige kvinner er blandt annet frisøryrket og å lage nye ting av brukte ting(gjennvinning). For å få hjelp og støtte av My Sisters må du ha papirer som sier at du er veldig fattig, dermed er det de fattigste som får hjelp. De har tre ulike «baser» der de hadde ulike tilbud, og på alle plassene har de en barnehage med ca 21 unger. Det er her vi altså skal tilbringe litt av dagene framover. Alle er veldig positive og gleder seg til å bli bedre kjent med både barn og voksne.

Marit sitt gullkorn i dag kom da vi kjørte igjennom de fattige gatene på vei til My Sister. Hun fikk øye på en liten, etiopisk gutt som var ute og gikk alene så sa hun «æ skjønne ikke koss dæm får t å lag så fine unga!». Det fikk både lærere og elever til å le. Hun har også sagt at hun skal ta med seg mange av de hjem til Norge, og hun er ikke den eneste som synes at de etiopiske barne er bare helt skjønne.

Trafikken i Etiopia er noe for seg selv, og det er noe vi opplever hver dag når Selam kjører oss dit vi skal. Utrykket «tut og kjør» har neppe passet bedre siden det er nettopp det de gjør. De tuter når de skal gi beskjed om at de skal kjøre nå og når noen kjører i veien for dem. Ja de tutet stort sett hele tiden virker det som for oss. Det virker ikke som at de har hørt om den geniale ideen blinklys, noe som faktisk har en ganske god virkning. I alle fall i Norge.

________________________________________

Etter «My Sisters» kjørte Selam oss til luksus hotellet Sheraton. Det mange kanskje tenker om Etiopia er fullstendig fattigdom, men det vi har funnet ut at dere har blitt feilinformert. Etiopia er preget av et stoort klasseskille. Enten så er du rik og bor i store villaer og har hushjelp, kokker, gartnere og vakter, eller så er du fattig og er avhengig av småjobber og tigging for å komme deg mette gjennom dagen. Idag har vi fått se begge deler: Vi dro til slummen å besøkte «My Sisters» og etterpå kunne vi bare kjøre fra all fattigdom og rett inn på lukushotellet med svømmebasseng, himmelske milkshaker og enda bedre dusjer.

Vår nye mor Erika, gjorde et forsøk på å passe på at alle hadde på seg solkrem. Det finnes alltid barn som aldri hører etter, disse tre heter Anne, Marit og Elise. Da Erika sa til Anne at hun måtte ha på solkrem, fikk hun som svar «æ blir verken solbrent eller brun æ,» og valgte med det å kun ta på litt sololje. La oss bare avslutte hennes historie med å si at hun i skrivende stund ligger under dynen med tomatrød farge i ansiktet og alt som i hovedsak skal være hvit på resten av kroppen, er også dekket med ren, gylden rød farge. Aldri solbrent du? hehe hvis du sier det så…. Solens andre offer ble Marit. «æ blir først brun æ,» sa hun mens hun smurte seg inn i olje, etter Erikas store fortvilelse. Erika prøvde flere ganger å fortelle stakkars håpningsfulle Marit om at hun ikke kommer til å bli brun av oljen, kun solbrent. Hennes historie kan vi avslutte med å si at Marit, likt som Anne, ligger under dynen, med hodepine, tørr hals, brente fotrister, skuldre, ansikt og hodebunn. Våre tidligere sykepleierlærere har konkludert at Marit mest sannsynelig har fått solstikk. Va det brun du sa du vart du? Vår tredje sengeliggende er Elise. Hun var dermed smartere enn de to første, og valgte solkrem med faktor 20. Beklageligvis for henne ble ikke 20 nok, og vi rundt ble vitne til røde og hvite flekker på kroppen hennes. Elise pendler i skrivende stund fra kakebordet og sengen. Stakkars jente. Marie og Erikas tips: 30 kanskje?

Solen ble på Sheraton nytt med både jordbær og sjokolade milkshake, Ambo med ananas smak (kan dette plis importeres til Norge snarest?) og is + brus på lærerne. Sunne og gode forbilder disse to altså!!

Planen var å bli hentet klokken seks av Selam, og vi bestemte oss derfor å gå opp å dusje når klokken ble fire. Isabelle, Anne, Marit og Erika gikk først bort til en av vaktene og spurte på sin gode engelsk: Vhers de shæver? Vakten sa da pent: There is not a shower for you. De tok da til seg dette og takket pent for svar. MEEEN, tidligere på dagen hadde Marie sett en dusj, og hun, Erika og Anne trosset alle regler og gikk målrettet mot døren der den forsvunnede dusjen sist ble sett. Og jammen meg sto den der fortsatt. Vi gikk raskt forbi alle som så til å være ærede gjester og medlemmer av hotellet (som tydeligvis er de eneste som har tilgang på dusjene). Vi kom inn i et rom vi aldri hadde sett makan til og gikk raskt mot en egen plass vi kunne campe. Erika og Marie nølte ikke et sekund, men Anne hadde vært så uheldig å GLEMT glattetangen hennes på tomta, så det ble ingen dusj på henne. Katastrofe spør du meg. Derfor ble Erika og Marie to ensomme ulver, der de sto i de mest fantastiske dusjene de noen sinne hadde sett (se for deg fem vannstråler, en til hodet, tre til ryggen og en til lårene, i tillegg var det dusjhode der også.) Dusjene var totalt innafor. Ikke for å skryte iherdes av denne dusjen, men det var også gratis shampoo, balsam og såpe (egentlig beregnet til gjestene vell og merke). Erika og Marie var i skyene, men de ble raskt skylt bort da de begge kom på at de hadde glemt hånddukene ute. Svarte bananer, tenkte de. Heldigvis, ut fra det blå, hørte vi en kjent stemme og vår gud Isabelle kom til syne. I all hast og panikk strek vi at Isabelle måtte gå å hente håndduker til oss, og som den snille sjelen som hun er, gjorde hun det. Fem minutter senere (Erika og Marie sto fortsatt da i dusjen) kom Isabelle inn med tre håndduker, en til Erika, en til Marie og en til seg selv. I tillegg hadde hun en hotelvakt i ryggen, som sikkert skjønte at det var uvedkommende i dusjen. I all panikk kastet Isabelle av seg klærne og hoppet inn i dusjen for å unngå å få tilsnakk av denne vakten. Dette foregikk mens Erika og Marie fortsatt sto å nøt minuttene. Da de to endelig ble ferdige, sto vakten enda på lur for å fakke inntrengerne. Marie gikk først ut og lot som hun var helt uviten om at disse dusjene ikke var for oss, da hun ble fortalt at vi kun hadde betalt for tilgang til bassenget. Marie latet som hun var helt sjokkert og beklaget uherdig. Etter at vakten gikk med på at vi kunne få gjøre oss ferdige, ble også Isabelle ferdig i dusjen (det kortet håret hennes gjør det lett å ta kjappe dusjer). Alle ble stående å fortelle om den fantastiske opplevelsen de hadde hatt inne i dusjen, og brukte lang tid på å tørke oss. Vakten hadde nå endret totalsyn på oss, og kom spørrende bort til oss. Vi var sikker på at hun skulle kjefte oss opp eller kreve betaling. Vi alle ble sjokkert da hun spurte oss «do you need slippers?» Vi sukket lettet ut, og fortalte vår nye venn at vi ikke hadde behov for dem. Lykkelig og fortsatt dusjen i tankene, kom vi ut til oppgitte og skuffet blikk. Elise, Marit og Anne sto utenfor i «kulden» og fortale oss at da de hadde prøvd på det samme som oss, hadde de bltt stoppet og kastet ut fra garderoben. Erika, Marie og Isabelle skrattet for det de hadde fortalt, og benyttet likevel denne triste situasjonen til å fortelle om den fantastiske opplevelsen vi hadde der inne. Sure og sjalue blikk var alt vi fikk tilbake, men ingen av oss så til å angre på noe. Vi fortalte like gjerne også Anne-Marit om dusjen, og hun sa lett tilbake at hun var opp for utfordringen om å løpe forbi vakten. For alle der hjemme som kjenner Anne-Marit, så vet dere vel at hun ikke tuller når hun sier sånt. La oss bare avslutte med det….. Vi jentene dro etter dette opp til hotellets restaurant og skulle nyte den siste timen med god mat. Erika, Anne, Marit, Isabelle og Marie bestilte seg kyllingsalat, mens Helene, Mari og Elise kun bestilte drikke. Kyllingsalaten var, for de som er interesserte i å høre dette, H-I-M-M-E-L-S-K. Å ja, vi har det bra godt her ja. Planen var at Selam skulle komme seks, som tidligere sagt, men etter litt styr med betalingen (feil kvittering osv, totalt utafor) kom vi oss ut til bilen. En bil uten Selam. Dermed måtte Erika og Marie på nytt gå gjennom sikkerhetskontrollen (glemte å fortelle at det var sikkerhetskontroll før man fikk kom inn til hotellet) og lete etter etiopiske Selam blant mange afrikanske mannfolk. Dette var søren ikke lett. Til slutt, i all ekstase, fant vi Selam og vi gikk lykkelige tilbake til bilen.

Etter at vi ha kommet hjem, bakte vår alles Tante Margot og Erika sjokoladekake og vi har alle (bortsett fra Anne og Marit som ligger langflat i sengen) fått spist oss god og mette.

Da er det siste som gjenstår å si god natt til alle der hjemme. Vi gleder oss til å dra på «My Sisters» igjen i morgen, og virkelig starte å jobbe!

Gigantisk hilsen fra Helene og Elise (skrev innlegget om «My Sisters») og Erika og Marie (skrev innlegget om Sheraton Hotel)

Her er denne berømte dusjen. Bare ta deg et minutt å se på den!!

Sheraton Hotel

Bassenget!!!

På restaurant

DAG 3

Hei kjære lesere!

Idag våknet vi alle veldig tidlig til en herlig frokost ordnet av tante Margot, fordi vi skulle til en internasjonal gudstjeneste her i Addis. Det var en veldig spesiell men spennende gudstjeneste med allsang, dans og samhold, og se den store forskjellen fra den gudstjenesten vi er vant til.
Det møtte opp mennesker som represtente 53 forskjellige nasjoner. I løpet av gudstjeneste fikk vi små utfordringer der vi skulle hilse på de menneskene rundt oss og be sammen med de. Det var veldig interessant å spennende og se hvor godt samhold alle her i landet har og hvordan de viser respekt ovenfor hverandre.
Gudstjenesten varte da i hele 2timer så vi var veldig klar for å komme oss litt ut på slutten, men utrolig artig opplevelse å få med seg.

Like etter gudstjenesten hadde vi avtale med Kjell Magne, som er en lege her nede som virkelig brenner for landet og det han driver med.
Han hadde med seg ei jente han har hjulpet og en sterk historie han ville fortelle oss samtidig som vi koste oss med en lunsj sammen, der måtte vi prøve ut noe annet og ble til slutt kyllingbryst og spaghetti, mens lærerene gikk for den faste injerra wat.
Under måltidet lærte vi også mange nye Amhariske ord av Selam, alltid like utfordrende og gøy.

Da vi kom tilbake til der vi bor, skiftet vi til «treningstøy» og spilte noen runder volleyball, og det kjennes etter noen minutter da vi er på høyde med Galdhøpiggen. Mens vi spilte volleyball sto tante Margot i full gang på kjøkkenet å lagde to nydelige kaker, sjokoladekake og gulrotkake, mmmmm!

Også oppstod det en liten dramatisk bortkomming. Telefonen til Marit var forsvunnet, og hun var helt fra seg. Men må mystisk vis, så dukket den opp i klesskapet til Erika og Marie, rart det der.

Så kom vår trofaste sjåfør og plukket oss opp for å prøve et nytt sted og spise, denne gang gikk det i hamburgere og pizza.
Også ble det kveld igjen, og en ny spennende dag venter imorgen da vi endelig skal starte med besøket hos My Sisters.

Her er bilder fra gudtjenesten!

Bilder fra middagen med Kjell Magne og den etiopiske jenta!

VOLLYBALL!

En lykkelig Marit etter at mobilen plutselig dukket opp!

To stk slitne lærere er klar for å ta kveld!

Takk for oss!
Rom 1, Anne og Mari.

BILDER FRA DE TO FØRSTE DAGENE

/>

<a href="

DAG 2

Hei kjære bloggvenner fra norden, this is room two speaking!

Dette har vært en innholdsrik dag med masse inntrykk. Dagen startet med brå, uventet og ikke minst uønsket vekking av rom 3. Etter at denne hendelsen ble fordøyd kunne vi endelig vende nesa mot cancer care. Cancer care er et «sykehjem» for fattige kreftpasienter som i hovedsak trenger et sted å bo, mens de venter på behandling. Etter å ha fått informasjon og omvisning, så stelte de i stand kaffesermoni for å vise takknemelighet. Til tross for at alle, sett bort i fra Marie, var skeptiske til kaffen, dro alle hjem med et smil om munnen, og ville mer enn gjerne komme tilbake for å drikke mer kaffe. Men det var ikke bare kaffen som gjorde inntrykk på oss, vi fikk også vite at en dagslønn var på cirka 6 birr (det vil si 200kr i måneden). Det satte ting i perspektiv da vi får 1000 kr i måneden for å gå med søpla, for å sette det litt på spissen.

Etter cancer care dro vi direkte på markedet, og delte oss inn i to grupper. De velsignede utvalgte (marie, erika, anne, isabelle og marit) var så heldige å få vandre med vår alles kjære Selam. Isabelle var helt oppe i skyene etter å ha prutet ned fra 400 birr til 350 birr, men da steppet Selam inn, dro fram noen amhariske gloser, og vips så var sluttsummen på kassalappen som ikke eksisterer 220 birr.
Mens denne dramatiske hendelsen foregikk kom Marie, Anne og Marit over enda en kaffesermoni, denne sjansen kunne de overhode ikke gå glipp av, etter den fantastiske opplevelsen de hadde tidligere på dagen. De satte seg ned spente og kunne ikke vente til å sette tennene i porselenet. I all deres fortvilelse smakte det alt annet enn den kaffen de hadde i tankene, og det hele endte med traumer og 10 birr mindre i bhåen (som er tidenes ultimate lommebok).
Før vi dro hjem gikk Marie inn i en smykkebutikk, med Marit i hælene med nok en gang et mål om en god handel fyllt med mye pruting. Som dere kanskje kan skjønne, etter gårsdagens forsøk, gikk ikke dette etter forventningene, og Marit slo til med en ironisk spøk «dra ned toppen da, marie» helt uviten om at Selam var over gjennomsnittet god i norsk, og skjønte hvert eneste ord som ble sagt, og ente opp med en smålig klein humring. Marie og Marit trakk seg tilbake i skam da de skjønte at flere i rommet kunne norsk.

Da vi omsider kom hjem var alle minutter unna å besvime pga dehydrering, så vi hadde intet valg, enn å stoppe innom osloshop for å tømme hele butikken på fem kvadrat for vann, både med og uten kullsyre. Sluttsummen på kassalappen for Isabelle og Marit ble hele 473 birr, dette fordi Selam ikke var i vårt nærvær (dette tar vi med han senere)

Etter typ en time med påfyll av energi, kjørte vi en interessant biltur til noe de aller fleste norske ikke har sett makan til før. Vi snakker injerra wat, etiopisk folkesang og dans, og et nytt syn av vår nok så «rolige» lærer Arnhild. Kvelden ble toppet da den ene mannlige (og nokså kjekke) danseren dro med seg Arnhild opp på scenen. Resten av oss ble urolige da strømmen plutselig gikk (dette kunne vært et forsøk på kidnapping) men det viste seg at Arnhild hadde alt under kontroll der hun satt glad og fornøyd på scenen med sin nye venn. Etter vi hadde sett en helt ny side av Arnhild (vi snakker bootyshaking og klein strutsedans) dro vi stappmette hjem til vår kjære casa. «heldigvis» hadde ikke strømmen kommet tilbake til vår del av byen, og vårt daglige kveldsmøte ble arrangert med harmonisk stemning og levende lys.

Med dette ønsker vi dere en fortreffelig og strømfull natt. ✌️
rom 2, Isabelle og Marit, vi blogges.

DAG 1

Vær hilset våre norske venner

På grunn av egne tv skjermer med hundrevis av filmer, puter, pledd og øyebind på flyet, var alle meget fornøyde da vi landet i Addis Abeba langt over leggetid for de fleste av oss (Marit). Stor glede ble det iallefall da all vår bagasje kom inn på rullebrettet. Hehe, vi har endel historier å fortelle fra flyplassen, men for sikkerhets skyld så er det best å fortelle når vi kommer hjem 🙂

Da Selam, vår private sjåfør gjennom hele oppholdet åpnet øynene og smilte, fikk endelig Anne-Marit øye på han i mørket. Da fulgte han oss ned til minibussen hans, og all bagasje ble festet på taket ved hjelp av et lite og spinkelt tau. Trygt ja. På turen fra flyplassen og til NLM tomta fikk vi se laushunder, massevis av mennesker som sov på gaten og lettkledde jenter som i følge Marit «ventet på bussen». Klokken hadde plassert halv tre da vi endelig kom frem til hva mange i Etiopia ville kalt lukushjem. God natt fikk vi sagt i kvart over tre tiden og alle sovnet rimelig fort.

Dagen i dag var egentlig ment til å starte når alle hadde fått sovet ut, men dette tok da altså ikke ærbe’s karan som skulle borre i muren rett utenfor vinduet vårt hensyn til. Klokken var nå 0855 (lokal tid) og omtrent 0930 sluttet de, og da lukket øynene våre seg enda litt til.

Frokost ble servert og nyt ute i hagen klokken 1100 hos familien Kiplesund som bor her på heltid. Rundstykker, eggerøre, sommersol og fuglekvitter, treng æ si mer? Frem til klokken tre gikk vi rundt i gatene og ble kjent med den etiopiske kulturen, luktene og den hissige trafikken. Klokken tre ble vi hentet av Selam og kjørt til Etiopias største kjøpesenter (på størrelse med Trondheim Torg, vell og merke) og ble først kroppsvisitert før vi fikk komme inn. Marit og Marie var de eneste som kjøpte seg noe, etter et tappert, men misslykket forsøk på pruting…. Likevel var begge meeget fornøyd med handelen og vi vendte fornøyd tilbake til NLM tomta.

Da vi kom tilbake fikk Erika, Isabelle og Marie kjenne på den nokså uforutsigbare dusjen som selv valgte om det skulle være glovarmt eller iskaldt. Da klokken ble sju dro vi og Ann Elise (datteren i Kiplesund familien som er like gammel) til en restaurant for å spise Injerra Wat, og Selam fikk brilliere i hvordan man spiste det skikkelig. Marit og Marie ble matet av Selam, vi fikk lært enkle ord på Amharisk (etiopias hovedspråk) og Marit fikk kjenne på følelsen av anger da hun valgte cola, istedenfor det himmelske kullsyrevannet med eplesmak.

 

Nå er vi tilbake på rommene, ganske slitne og mette. Vi har hatt et lite felles møte, slik at vi kan få snakket ut om hva vi tenker og føler om den første dagen.

Dagen idag har vært fantastisk, og vi har alle fått kjent på kultursjokkert. Vi kan vel konkludere med at Etiopia ikke er likt Norge.

Da har vi vel bare to ting igjen å si, god natt!

Over og ut fra oss, nytt innlegg kommer i morgen!

Erika og Marie
Rom 3

 

Tante Margot er i god form og svært glad:-)

Reiseklar! !!

Værnes. 🙂

Etiopia 2014!

Gjengen som reiser til Etiopia!

Her er vi som reiser til Etiopia 06.03.14. Vi er 8 fantastiske elever, to «gira» lærere og kjære «tante» Margot.

Vi skal være borte i 16 dager. Vi skal besøke «My Sisters», «brannskadeavdeling», «Win Souls for God, and Hope for Children», og mye mer!!!

Følg oss på vår spennende tur her!!! Gleder oss til å fortelle.

Hjemme igjen

Etter mange timers reise, kom vi hjem til våre kjære i Trondheim. Mange inntrykk å fordøye, mye å dele med kolleger, elever og familie. På torsdag hadde vi en presentasjon av turen vår til personalet, og vi har fått masse støtte og gode ord fra mange.

På vei til Bole Airport i Addis var vi vitne til (og en del av) en forrykende fotballfeiring! Zambia-Etiopia 1-1, men feiringa vitnet om at det føltes som en fantastisk seier. Selv om vi av denne grunn kom litt i seneste laget til flyplassen og innsjekk, ga dette oss nok en grunn til å bli glad i dette landet og de flotte menneskene.

Hjemme igjen er vi takknemlige for at vi har fått denne muligheten. Noe inni oss har endret seg, vi skal gi det plass til å vokse! Vi gleder oss til å ha med oss første elevkull til Etiopia i 2014.

Mr. and Mrs. Afrika

Ja, da er vi kommet hjem alle fire i god behold.
Takket være familien Kiplesund som har vært helt fantastiske verter og guider for oss på denne turen. Vil også rette en stor takk til alle de som har åpnet hjemmene sine for å servere oss god kveldsmat.

Dagens quiz!

Hei.

Gjett hvem?

Hvem tror dere våknet først av alle, og før vekkeklokken i dag. Vedkommende ble selv så begeistret at han/hun vekket alle med et jubelbrøl?

Hvem oppdatere seg på nett, leser nyhetsoppslag, epost, facebokk osv, på sengekanten hver kveld?

Hvem er det som ikke har vært syk frem til nå ( Ps: et døgn igjen til å rekke det…)

Gjett hvem disse to er ( av eget utsagn).
Har en hjerne som en sky?
Har en hjerne oppdelt i et rutenett?

Hvem av oss har vist størst interesse i å dele alt av gods og gull med de etiopiske barna?

Hvem av oss (den eneste av oss) har fått myggstigg fra malarialand?

Våre tre friere.

Hei.
Ja, da er vi kommet til vår siste dag i Addis Abeba for denne gang. Men ikke vær bekymret. Vi vil skrive videre om hvordan vi vil etablere vårt prosjekt. Dette er kjempe spennende, følg med!

I dag skal vi tilbake til My sisters. Der skal vi møte ledelsen og Marit Bakke. Vi skal se på muligheter for et samarbeid videre.

I tillegg blir det vel en siste rundtur i byen før vi vender snuten nordover.

Håper alle blir med hjem, våre tre friere lurte på om vi ville være igjen. Se her:

h

Med hele legemet

Etter en heeeeel natt med intens ortodoks Timkat-feiring som holdt oss våkne inni myggnettet, var det frokost og klargjøring for avreise til Addis. Innen vi dro, var vi invitert til gudstjeneste i Mekane Jesus-kirken. Her kunne man dukke opp som man ville, og vi satte oss ned kl 10, godt med plass. Kl 11 var det stappfullt, og folk jublet og sang, tolket ivrig for oss og smilte fra alle kanter. Gjestfrihet og masse glede!

På veien hjem stoppet vi i «reiret», hytta til Silja og Dag Ottar. Etter nok en herlig lunsj, kjørte vi de siste fire timene tilbake til casa inches. Ukas siste injera watt (og Josteins pizza) på Ajo restaurant. Injera watt er blitt en hit! Fare for at vi serverer det til familiene når vi kommer hjem;)

Uvirkelig at vi snart er på tur hjem. Veldig godt å snakke med dem hjemme, vi savner familier og kolleger. Vi reiser i morgen kl 20 ut til flyplassen, og skal etter planen være hjemme tirsdags ettermiddag.

Først skal vi ha fullt program i morgen formiddag. Vi skal forhåpentligvis formalisere noen avtaler og besøke våre potensielle samarbeidspartnere for siste gang.

Nå er det natt i Addis, vi har forlatt hyenene og må nøye oss med imamens strofer i grålysningen.

God natt til alle dere som følger oss!

Hvis du bare har fokus på detaljene, kan fienden overraske deg.

Bale mountain. Vi tok turen mot Awasa, startet tidlig om morgenen fra Ginnir. Fin tur gjennom mange landsbyer som feiret Timkat. I hvite nasjonaldrakter gikk de i prosesjon gjennom gatene. Sang, glede og fargerike vimpler, til og med hestene var pyntet til fest.

Om formiddagen kom vi til Bala nasjonalpark. Vi gikk en fin runde med guide, og så nyala, menelik, red back, forest fox, karkaro og nydelige sommerfugler.

Ang overskriften:
I ro og mak skulle vi fotografere en vakker, gul sommerfugl som satt på et strå på toppen av hiet til en karkaro. Med ett kom det udyr fra jordens mørke trampende og snøftende i rasende fart, så sommerfugler, kamera og damer flakset og hylte opp bakken.
Dagens lærdom: ha blikk for helheten, ellers kan det gå deg ille.

Ankom Awasa, som nå fortonet seg som et paradis. Vi kjøpte berbere og annet krydder, kaffe og masse hopi.

Vi spiste på Lewi resort, et hotell for de rike og heldige.

Dusj og god natt. I morgen er det back to Addis.

Onsdag i Awasa, torsdag i Ginnir

This is Afrika!!! Nå sitter vi i Awasa, hører på hyener, flodhester og andre lyder vi ikke vet hva er.. Her har vi ikke nettilgang, så dette får vi nok ikke lagt ut før i morgen..? Nok en fantastisk dag er tilbakelagt. Vi kjørte fra Addis i 07.00 tiden. Sterke inntrykk langs veien; døde dyr, levende dyr, jordhytter, små gjetergutter med store kuflokker, strutser, storker og åpent landskap med Akasietrær, er bare noen. Vi fikk et stopp i Langano, der vi badet i brunt, men trygt og friskt vann. Middagen ble inntatt på en meget flott resturant der. Følelsen av sommer og ferie kom snikende….Besøket på Tabor var interessant. Vi traff rektor og personell fra skolene (både fra college og bibelschool), som vi utvekslet informasjon og erfaringer med. Etterpå ble vi invitert på kveldsmat av fam. Eriksen. Så gjestfrie og hyggelige folk.

……………………………………………………………………………….

Vi kom til Awasa fra Addis i går, som Arnhild skrev. I dag kjørte vi til Ginnir, hvor vi bor hos Ellen og Bent. Også her blir vi inkludert og mottatt over all forventning.

Ellen og Bent jobber på et RMM-prosjekt her, og vi ble i formiddag vist rundt på sykehuset. Forholdene er elendige, men tross dette hjelper de utrolig mange pasienter til en bedre helse og et godt liv. Bent ordner med viktige tiltak som vann-og strømtilførsel, Ellen er jordmor. I kveld var vi med henne på jobb som sykepleiere, og fikk en sterk, felles opplevelse. Menneskelivet er skjørt.

I Ginnir har vi nettverk som fungerer litt av og til. Litt usikker på om dette blir lastet opp, men vi prøver.

Sov godt og god natt, hvor enn du er i verden!

Ps! Ute hyyyyyyyler hyenene m/venner, de ønsker nok en god natt, de også!

You are not allowed to get in without any reason!

Raytu.
Vi besøkte Gunn Eline og Hans Ovar og barna Daniel og Karine. De jobber med prosjektet RCDP (les mer i prosjektkatalogen/ på hjemmesida til NLM/Etiopia).

En kjempespennende tur ut til Kara Tule. Etter en lang kjøretur i bushen mellom torner og trær kom vi fram til en liten landsby. Her fikk vi se og høre hvordan de arbeider for at innbyggerne får mulighet til å jobbe med selvvalgte utviklingsprosjekt som har direkte påvirkning på hverdagen deres. Gjennom refleksjonsgrupper og økt landsbydemokrati kan innbyggernes egne utviklingsprosjekter realiseres.

Etter middag i Raytu og koselig leking med barna, dro vi til Sof Omar. Grottene av limestone var helt fantastiske! Tilbake i Ginnir var det godt å dusje. Rød sand rant av, og etterpå var det kveldsmat. Dagrunn er med oss opp til Addis via Ginnir og Awasa, så vi fikk dele kaffe og brødskiver med henne.

Helsetilstanden er litt opp og ned, vi tror malariatablettene er litt harde for magen vår…
Ellers er alt topp!
I morgen er det ridning i Balefjellene, samt Timkatfestival… Gled dere til innleggene som kommer derifra!

Dagens spørsmål:
Hva er det som farger jorden i Raytu rød?
Hvor mye (kg) spiser et esel i løpet av en dag?
Hva er markedsprisen i Etiopia for en kamel?

hell og lykke fra oss KVTere i Raytu/Ginnir, Etiopia

…og hvis det er noen som stusser på overskriften, så er det et av de mange kontorskiltene vi har kommet over på vår vei. Tror vi tar det med til kontoret på KVT 🙂

Flott fjelltur og «spennende» taxi tur!

Etter dager med besøk på ulike senter, sykehus og kontor har vi dag fått sett Addis Abeba fra fjellet, Entoto. En svært «spennende» og uforglemmelig tur med taxi. Her snakker vi ikke om norsk standard på veiene, trafikken eller bilene. Vil vel si at det ville vært fengselsstraff i Norge for kjøring av en slik bil. Med Jostein som bodygard, følte vi likevel et snev av trygghet….i en kort stund.
Fantastisk naturopplevelse, store barnebøker som ropte om candy, money and water. Vi kjøpte med litt candy, og situasjonen ble noe hektisk for oss alle. Heldigvis hadde vi med oss lokal kjentmann som var til stor hjelp gjennom dagen.
Nå har vi pakket kofferten for avgang til Awasa. Reiser 07.00 med Dag Ottar Kiplesund som sjåfør. Videre går turen til Ginnir, Rayto, for så tilbake til Awasa og Addis. Gleder oss til å se og møte mennesker på Tabor Evangelical College/High School og ulike prosjekter. Vi blir møtt av Årsland, familien Salmelid og familien Birkeland på vår reise.
Håper på videre nettilgang, men er vel litt usikre på det. Dere hører fra oss så raskt vi er på nett.
Suuuupert å se at så mange er inne å leser her!!!!

En spesiell STOOOOOOOOOR hilsen til de hjemme som har mammaen sin rekende rundt i Afrika. Savner dere, gleder oss til å se dere igjen.

Noen gaveønsker til de der hjemme, eller familie og kolleger?
Vi fant noen heeeeeelt fantastiske hjemmelagde tannbørster av tre, som ble benevne som collgate. NB: uten børste.

Hurra for Peder Gabriel 2 år!

Gratulerer med 2-årsdagen, gode Peder Gabriel! Mamma sender store klemmer og mange tanker til deg på fødselsdager din. Hurra for deg!

Som dere alle skjønner, så er vår minste gutt to år i dag. Alle vi som er i Etiopia har barn hjemme i Norge, fra 2 til 26 år. På en slik tur får vi mange refleksjoner rundt hva det vil si å være barn og voksen i to så ulike kulturer. På turen vår til Entoto i dag krydde det av unger som ville ha «candy, money» fordi de hadde «no workbook, no mother no father». En gutt i rosa plastikkstøvler klikket i høyt tempo (a la Marit 😉 ) oppover en lang bakke for å ta oss igjen i jakten på candy. Da svir det litt ekstra i mammahjertet mitt.

Vi har ellers hatt en strålende dag. Entoto var flott, og vi hadde med oss Fasir, en strålende guide og venn av Fjellheim-Andreas. Jostein ble som alltid glad for å få sett på litt flere afrikanske kjoler etterpå, før vi spiste pizza på Ayo. I kveld har vi pakket og gjort oss klare for morgendagens tur til Awasa, Ginnir og Raytu kl 07.

Ha en strålende onsdag!

Malariariariaria!

I dag starter vi med Malariatabletter. Jostein har tre sykepleiere som minner ham på om å ta medisinene sine. Til gjengjeld er han en racer på oppvask og vakthold.

Som Anne Marit beskriver i innlegget under, er vi på vei til Entoto for panoramautsikt over Addis. Dere vil vli oppdatert!

Flere av dere har klaget på at vi var slappe med å blogge i går. Nettet er litt av og på, og noen av oss var også litt affisert av et afrikansk magevirus. Gjett hvem, og vinn en Ipad;)

Det er lov til å kommentere og dele bloggen vår, vi blir glad for hilsener fra dere!

Ny dag med nye muligheter!

Ny dag med nye muligheter!
I dag startet vi dagen med gudstjeneste i kapellet. Flott start på dagen.
I dag skal vi på fjellet Entoto. Gleder oss til å se byen Addis Abeba fra fjellet.
Vi har avtalt med en lokalkjente gutt som skal kjøre oss opp og være vår guide. Greit å etablere kontakt til senere besøk.
Vi har også mål om å besøke et marked.
Forventningsfull til en ny dag.
På gjensyn!

My Sisters

Nok en innholdsrik dag. Hele formiddagen ble tilbragt hos My Sisters, hvor Aster viste oss rundt. Tre forskjellige senter med både barnehager, social councelling mm. Fantastisk dag med fantastiske barn. Silja slutter ikke å imponere oss med sine kjøreferdigheter på noen utrolig ulendte veier med folk, dyr og biler på kryss og tvers.

Søndag

I dag har vi vært på gudstjeneste, etterfulgt av lunsj på en arabisk restaurant (til den nette sum av kr kr 24,- p.p. for mat og drikke). Som dere skjønner har vi både sunget, klappet og spist ris med fingrene. Noen av oss spiste med hele fjeset i tillegg 😉
Anne Marit hadde et skjellsettende møte med et arabisk toalett, så vi takker for hver ml med antibac.

I ettermiddag var vi på vår første gåtur alene i nabolaget. Vi klarte oss bra, og kan rapportere til bekymrede foreldre/ektefeller/kolleger at det føltes helt trygt å gå i gatene. Jostein er bodyguard.

Vi vekker litt oppsikt med vår skummetmelkfargede hud, selv om vi tuller skjerf og jakker rundt skuldrene. Jostein får tilsvarende oppmerksomhet for sine bleke legger, men ingen er ufine eller pågående. Ellers, så er det mange nye lukter og synsinntrykk. Mange utrolig søte barn. Tiggere. Døde hunder i gata. Rotter. Fancy biler. Plenty drosjer. Salgsboder som selger alt mulig hva du kan tenke deg -og litt til. Vi liker Addis.

Møte med Einar.

Take a picture of me!

En ny spennende dag i Addis Abeba

Addis er utrolig stor by, med mennesker over alt. Trafikken er krevende, men vi føler oss trygge med Silja og Dag Ottar som sjåfører.
I ettermiddag har vi sett på en slags dyrepark «Born Free», med 7 løver, «sheetaer» og apekatter.
Tur dit med familien Kiplesund. Spennende biltur dit til utkanten av Addis, med mange situasjoner og inntrykk langs veien.
Vi føler oss så privilegerte som får oppleve dette.
Og det er kjempebra å være på tur med 3 damer, kan anbefales!